Interaktivt kart


Alle	Møteplass ved Sentrum	Vitneobservasjon ved Sentrum ved Telnes ved Sinnesodden Video intervju	Kulturminne	Utkikkspunkt	Soge	Kunst

Sjøormhistoriar:

Fr� Bj�rgesanden
Me s�g ei bylgje med stor fart som var i r�rsle i retning Raudjuv.

Ved H�ljarurda p� Manheimstrondi
Forteljing fr� ca. 1720
-Daa han var heime paa Klomset, skulde han eingong fara ut til Otterholtmoen paa eksis. Han gjekk Manheimstronda, for den tid var det kje veg paa hi sida. I H�ljarurda heldt seg ein hesjeleg stor orm som ofte stengde vegen naar folk f�r der, og ingen torde freiste paa aa slaa han. Daa Tomas kom til H�ljardurda, rann ormen like mot han, bles og fr�ste gjorde han og slo lykkjur so h�ge at Tomas godt kunde gjenge under dei. Tomas hadde stellt seg til med ein stor og sterk stav; med den gjekk han mot ormen, og etter eit langt basketak blei ormen drepen. Daa Tomas kom til Otterholt, blei kapteinen vond for han kom for seint. Tomas fortalde daa koss alt hadde gjenge. Kapteinen kunde mest ikkje tru det og sende nokre folk avstad for aa sjaa. Dei fann den daude ormen og brende han upp, og sidan saag det i lang tid ut der liksom paa ein kolbotn. - Men Tomas slapp for straff daa folka kom attende og fortalde dette.

03.06.1977.
Kari og Selmer Olsen fr� Ulefoss, saman med Olav �sen og Hj�rdis Gravalid fr� Seljord fekk i g�r, tysdag, ei nifs oppleving. D� s�g dei ormen i Seljordsvatnet p� tolleg n�rt hald. Det var eit uhyggeleg syn, seier dei til Varden. Alle nemner ei lengd p� tretti til femti meter, og at han var tjukk som ein t�mmerstokk. Dei fire hadde reist ut til vatnet ved 16-tida for � halde utkikk etter ormen, d� han med eitt steig opp med ei vass-str�le ved Sinnesodden. Han hadde to lykkjer over vassflata. Dei la merke til ormen fr� bilglaset, og Olav �sen, som hadde f�rsteklasses kikkert fekk ormen p� kloss hald gjennom linsa. Ormen var taggut og skjoldut, og var oppe i omlag eitt minutt f�r han dukka s� bylgjene foss rundt han. -Ingen skal f� meg i ein pr�m p� Seljordsvatnet meir,seier �sen. Han er sj�lv sj�f�r ved Vest-Telemark Meieri.

23. August 1982 ved Sinnesodden
In August 1982 Arne Thomassen visited the lake together with his old mother Alice. When driving the katamaran slowly in the middle of the fjord, he and his mother
saw something on the other side of the lake that they interpreted as a
possible serpent. Althogh the distance to the thing in the water was up to 1km, Arne was confident he would get something on film since he was using a
400 mm telephoto lens. "What we saw was a powerful upsurge, cascades of water that to me must have come from a living creature", says Arne Thomassen. "I was very disappointed when the film was developed, because the
only thing I could see was a wake from something, possibly moving along right under the surface".
- Source Jan Ove Sundberg: Telephone-interview with Arne Thomassen, September 1999.

P� str�ndi nedafor Neshegni
Sigurd Telnes fortel:
-Syster av oldemor, Bergit Nesland gift med Olav Lisle�sheim, Ingebj�rg Trondsdotter Nesland f�dd 1862. Ho fortalde denne s�go mange gonger: 15 �r gamal tende ho p� Nes og Telnes. Ein solvarm og vindstill dag i slutten av juli hadde dei gjort unna h�yingi tidleg p� ettermiddagen p� Telnes. Ingebj�rg blei sendt til Nes p� utearbeid der. Ho gjekk p� tresko og tok beinvegen opp fr� Neshegni om K�nnsk�r. Stien l�g utp� brauta mot vatnet og Ingebj�rg la merke til rare dr�pleljodar som kom fr� str�ndi. Ho gjekk utp� bakkekanten og ville sj�, d� fekk ho auga p� eit stort, m�rkt hovud med langt faks som vatnet dr�pla or. Ho trudde f�rst det var den svarte faksehesten dei hadde p� Nes som kj�lde seg i vatnet, men s�g snart at det var ingen hest. Ho blei skr�md av synet og la p� sprang s� det glama i treskoa. D� livna dyret og gleid p� det v�te svaberget ned i djupet og blei borte. Etter at dyret hadde dukka, kom det byljer p� det stille vatnet. Dei skvala innover svaberg og sandstrender s� ho meinte dyret m�tte vera stort.

Sanden Camping
St�le Ellingsen var ute p� vatnet i b�t, og like utanfor Sanden Camping s�g han noko som kunne minne om ein t�mmarstokk i vatnet.

Heimafr� tunet p� B�en
P� same tid sat Johannes Langelid, ein mann i 70-�ra, i ein stol heime i tunet p� B�en og s�g utover vatnet. Han s�g d� ei merkeleg b�lgje i lengd som ein t�mmerstokk, fortalde han. B�lgja stilna, men kom att to tre gonger medan ho liksom flytte seg bortetter vatnet. P� sp�rsm�l om det var sj�ormen svara Johannes Langelid at det har han ingen meining om, men noko merkeleg var det.

Sinnesodden
Alf og Gjertrud Tveit s�g noko ute p� fjorden heimafr� stogeglaset p� Sinnesodden.

Fr� Bj�rge�yan
Sundberg.16.08.1998.

Fr� vegen p� vestsida av vatnet
Tannlege Tore Langeland kom til Seljord sommaren 1975 for � ta til med tannlegepraksis. Da han hadde vore i bygda i to dagar k�yrde han p� vestsida av vatnet i lag med tre born for � finne ein h�veleg badeplass. Med eitt fekk han auga p� 4-5 store buktningar midt ute p� vatnet. Borna s�g det �g. Han stoppa bilen midt i vegen for � f� vaksne vitne om nokon kom k�yrande, men det kom ingen. Vesenet han s�g hadde stor fart, det var s� skumspr�yten stod om det, likevel s�g han tydeleg kor buktningane vrei seg p� seg. Det var kolossalt. Han meiner det var 30-50 meter langt. Han s�g ormen i ein minutt, s� sokk han rett ned og blei borte. Han seier at det f�rste han tenkte etterp� var at eg kjem ikkje til � ro over dette vatnet i ein vanleg b�t, s� overtydd var han om at det var eit levande vesen han hadde sett.

Kulturminne:

�rstaul
�rstaul ligg h�gt oppi lia p� austsida av Grunningsdalen, om lag 700 m fr� vegen. Segni seier at dette har vore lensmannsgard, og ein m�ter denne utsegna i soga om Guro Heddeli. I f�rre hundre�ret vart det drive staulsdrift p� staden. Det gjeng gangsti fr� vegen forbi den tidlegare nemnte Handklauvsteinen.
- Kjelde: Turkart for Seljord. Revidert 2009

Gravr�ys, bronsealder
Langr�ys nedanfor Dalstykket

Gravr�ys, Skrikarodden
Rundr�ys som dekkjer det meste av odden, best�r av lav- og mosebevaksen brotstein.

Tj�remile
Rund tj�remile av sand og stein, delvis markert med ein halvsirkelforma mur.

Bruredynnan
Bergm�leri p� dei bratte fjellveggane som g�r rett i vatnet ved Rondebergs�sane, uti enden av Seljordsvatnet. P� desse glatte fjellveggane finst restar av hellem�ling som kan vera 6-7000 �r gamle. I folketradisjonen heiter det at eit brurefylgje som kom i b�tar fr� Seljord kyrkje blei tekne av ein virvelvind og blei borte ved Bruredynnan. Det heiter vidare at bergm�linga framstiller tre menn som dansar, og ein flokk med reinsdyr. Teikningane er sv�rt utvaska av ver og vind.
Ein m� ut i b�t p� Seljordsvatnet skal ein sj� desse ristningane.
- Kjelde: Sigurd Telnes

�verlandseiki
Eiketre er ikkje s� vanlege i skogane v�re, men p� Ytre �verland i Trollebotnen st�r eit stort og gamalt eksemplar. M�lingar tyder p� at eika kan vera 8-900 �r gamal. Ho er hol og gjev plass til 8-10 personar og det m� 5-6 vaksne til om ein skal famne den kraftige eikestamma. I tidlegare tider var det gj�vt � ha sett �verlandseiki.
- Kjelde: Turkart for Seljord. Revidert 2009

Gravr�ys, bronsealder
Ved Eiet og Stor�y

Ballongfararsteinen
Ballongferda i 1870:
Ballongfararsteinen er reist p� Lifjell til minne om to franskmenn som kom i ballong fr� det beleira Paris heilt opp til Lifjell i november 1870. Ei dramatisk, lang og kald ferd fr� ein krigstruga by, som enda p� Lifjell ovanfor Strondegardane. Br�rne Harald og Klas Strand fann dei franske ballongfararane medan dei dreiv med t�mmerk�yring, morgonen etter dei hadde dotte ned. Hendinga blei kjent over heile landet og franskmennene blei feira som heltar under ferda fr� Seljord til Kristiania. Gunnar Sveinsson har laga eit lokalhistorisk spel med ballongferda som tema og Einar �stvedt har skrive boka 'Den f�rste luftferd over Norge'.

Gravhaug; Bastuhaugen, Kristofferhaugen
Rundhaug av sand og stein, klart markert og tydeleg i terrenget.

Gravhaug, Dyrskuplassen 1
Del av st�rre gravfelt. Ein av to synlege ved Dyrskuplassen idag. Mange funn, m.a. hellekiste og langhus. Dyrskuplassen er Seljord sin eldgamle samlingsplass, truleg heilt tilbake til �r 0. Dyrskufjoset som st�r her idag er fr� 1866.

Møteplass:

Nes
Nes er ein viktig plass knytt til Seljordsvatnet; her l�g den gamle brygga som var hovudatkomsten til sentrum dersom du kom fr� B� eller grendene langs vatnet. Kunstprosjektet �Tuft� vart gjennomf�rt her i regi av lokale kunstnarar i eit nordisk kunstprosjekt med 13 kunstnarar i 1990.

Seljordspelet arbeider med planar for eit Sj�ormspel for familiar, der vatnet er scene og bakvegg. Oppsetning er planlagt i 2010.

Stoppestaden
Kva er det som f�r folk til � stoppe i Seljord? Stoppar tilfeldig forbipasserande av andre grunnar enn � fylle bensin og kj�pe �pylsur�? Dei som alt kjenner Seljord skal kanskje hit likevel. Dei veit om arrangement p� Dyrskuplassen eller Sommarutstillinga eller kappleik p� Granvin eller fotballkamp p� Eventyr�y eller Seljordspel p� Tusen�rsstaden. Men dei som bare er p� veg forbi. Korleis kan vi f� dei til � stoppe?

Opprusting av Ingerid Slettensveg med tosidig natursteinsmurar, steinsett bekk og trerekker skal st� ferdig juni 2009.

Bj�rge�yan
Gardbrukarane p� Nordigard Bj�rge er i gang med � utvikle garden sin, med kjerneproduksjon knytt til telemarksfe, gardsturisme og kulturlandskap. Arbeidet med kulturlandskapet spenner fr� formidling av mytiske landskap, med Grunningsdalen og Bj�rgefjellet som nedslagsfelt, til istandsetjing av v�tmarklandskap, kulturlandskap og turvegar ned mot Seljordsvatnet.

Eventy�y
Eventyr�y er Seljord sitt utand�rs idrettsanlegg. Det ligg vakkert plassert mot vatnet. Den gamle fotballbanen ligg fint omgitt av furuskogen, medan trengingsbanane ligg ute p� den opne grasflata mot vatnet. I vidareutvikling av Eventyr�y er det fyrst og fremst � styrke dette som ein m�teplass knytt mot vatnet som har vore fokus. Det b�r lagast gode l�ysingar for � gje tilgang til vatnet. Anlegget som heilskap og tiltak knytt mot vatnet er synlege for dei som k�yrer forbi Seljord p� hovedvegen.

Granvin
Granvin er ein viktig motor i dagleg kulturliv i Seljord, dette inkluderar idretten. Granvin er ein aktiv m�teplass for lag og foreningar, for skulen og for kulturskulen. Granvin er seljordingane si storstoge.

Dyrskuplassen
Seljord og Dyrsku'n. Seljord sin eldgamle og tradisjonsrike marknads- og samlingsplass. Kulturlandskapet og historiane er viktige spor etter tidlegare tider. Omr�det har fleire gravhauger og her er gjort spennande funn av m.a. hellekiste og langhus. Gjennom prosjektet Seljord og sogene er det eit ynskje � f� synleggjort og formidla forteljingane om det historiske landskapet med gravhaugane, tuna som er flytt hit fr� Seljordhei, det karakteristiske, vakre Dyrskufjoset og dei gamle, store bj�rkene.

Kunstl�ven - skulane
Seljord og ungdommen - Skuleomr�det er ein viktig og sv�rt synleg m�teplass i sentrum. Dette er ei viktig ramme om aktivitet og leik for ungar og ungdom i Seljord. Som n�raste nabo til skuleomr�det ligg Kunstl�ven, som er eigd av Seljord kunstforening. I mange �r var Kunstforeninga sin aktivitet og alle utstillingar knytt til Seljord ungdomskule, b�de inne og ute. Idag er aktiviteten i Kunstforeninga fyrst og fremst knytt til Kunstl�ven med ulike kreative aktivitetar, �rvisse utstillingsomvisningar for alle skulane i bygdi, utgangspunkt for sogevandringar i sentrum og med hovudvekt p� Sommarutstillinga i juli/august.

Tusen�rsplassen
Seljord og middelalderlandskapet - kyrkja p� Vallarhaugen. Omr�det omrking Seljord kyrkje med Tremerrhaugen, Sterke-Nilssteinen, middelalderkyrkjegarden, Tusen�rsstaden og Seljord prestegard er eit viktig kjerneomr�de for den delen av Seljord sin historie som er knytt opp mot tidleg busetjing, middelalderforteljingar (t.d. Draumkvedet) og folkevisene/segnstoffet som Landstad samla inn saman med Olea Cr�ger. B�de Seljordspelet og Landstadsenteret er viktige akt�rar knytt til staden. Kjeldene � ause av finst her i rikt monn og omr�det b�r utviklast inspirert av desse.

Lomodd dokki
Naturleg formidlingspunkt for forteljingar om Seljord og bydgesegnene - livet p� Br�l�s f�r og n�. Lomoddokki er ein viktig m�teplass med gangveg og sitjeplassar. Dette er det gamle sentrum (Br�les) sin sentrumspark. L�vebrua p� Lomodden var i gamal tid Br�les sin �Musikk-paviljong�, heitest det. Ein stad der folk samla seg og fekk oppleve spel og dans. Soga om Guro Lomodden er knytt til staden.