|
Nytt:
|
| Soger: |
Sterke-Nils (f. 1722- d. 1800) Forteljingane om Sterke-Nils knyter seg til at dette var ein kar som var ualminneleg sterk. Det gjekk gjetord om alle hans kartak og prestasjonar. Men soga teiknar også biletet av ein hjartevarm, snill og handing kar. Sterke-Nils stoga står idag på Dyrskuplassen. Her vert det kvart år framført spelstykke og små dramatiseringar som teiknar tidsbilete og hendingar frå livet til sterke-Nils.
  | |
Hølje Gonge (f.1819 - d.1889) Hølje Gonge budde på plassen Gonge på Seljordshei. Han var lam og levde llivet sitt bunden til kubbestolen. Likevel var han kunnskapsrik og handig, heldt aviser og var den i lokalmiljøet folk kom til for å spørje nytt frå verdi omkring. Han vann pris for god treskjering på verdsutstillinga i London i 18.. Gongestogo står idag på Dyrskuplassen. Her vert soga om Hølje formidla kvart år gjennom forteljingar om livet hans og huset vert nytta til utstillingar av handverktradisjonar
  | |
|
| Sjøormhistoriar: |
Ormen hadde to buktningar ivi vatnet I juli 1989 synte ormen seg tydeleg og greit for Grethe Skogheim og Synnøve Dyrud saman med borna Andres, Marthe og Espen. Ormen hadde to buktningar ivi vatnet. Seinar gjekk det krusningar i vatnet då han dukka. Dei såg han i om lag eit halvt minutt. Han var brun og beige, og på ryggen var det eit mønster, men det fekk dei ikkje heilt med seg.
  | |
Frå Almankåsbakken Arne Øygarden, Seljord, fortel at han alltid hadde hatt litt moro med folk som sa dei hadde sett sjøormen, men sist i juli 1976 har eg fått eit anna syn på det, seier han. Han kom køyrande i bil på vestsida av Seljordsvatnet, eller Mosasida, som er det vanlege namnet for folk som er kjent i bygda. Han hadde nærpå kome ned Almankåsbakken og hadde fint utsyn over vatnet då han vart vare ei veldig plasking omlag 20 meter utfor stranda. Han stopp bilen og såg då svarte buktningar i ei lengd av omlag 15 meter, seier han. Det var tydeleg eit slags ormeliknande dyr, svart mot ryggene og ljosare mot undersida, det såg ut for at huda var glinsande, men det kom kanskje av vatnet. Det gjekk kring to minuttar så skaut ormen, eller kva det nå var, i stor fart på skrå ut mot Sinnesodden. Der låg ein stor flokk med ender på vatnet, men då ormen nærma seg så bølgjande fossa kring han, letta heile andeflokken og flaug over mot Bjørgeøyane. -Det var ei merkeleg oppleving, seier Arne Øygarden.
  | |
|
|
 |
INTERAKTIVT KART
|