verson 0.1 | 2009 | Seljord Kommune | Prosjekt 'Seljord og sogene' | .



Tårn

Last ned Seljord & Sogene brosjyre 2010 (2,5 MB - PDF)

A-Magasinet - Dagbladet
bildeIntervju med Asbjørn Storrusten i A-Magasinet (Dagbladet)

Les heile artikkelen her (PDF)


Feira tilskot med sjampis og jordbær

VTB
Seljord og sogene fekk fullt gjennomslag i Kommunal- og regionaldepartementet.
Det blei feira med sjampanje og jordbær på utkikkspunktet Grindkleiv.

Les artikkelen frå VTB i PDF



Velkomen til Seljord

«Seljord og sogene» er eit heilskapleg stadutviklingsprosjekt der fysisk tilrettelegging saman med kunst, kultur og opplevingar er innhaldet i prosjektet. Målet med prosjektet er å ha ei offensiv halding i utviklinga av Seljord. Resultatet Telemarksforsking kom fram til i analysa «Kulturmagnet Seljord», syner at Seljord er eit godt handelssenter for Vest-Telemark og har hatt ei netto innflytting dei tre siste åra. Seljord vil markere seg som eit senter i regionen også i høve til kunst, kultur og opplevingar. «Kulturmagnet Seljord» peikar på at det viktigaste strategiske grepet Seljord kan ta er «attraktivitetsstrategien». Der det å arbeide med å opparbeide gode møteplassar og kunst og kultur er viktige tiltak.

Dette er bakteppet for ynskje om å utarbeide Bildeein heilskapleg utviklingsplan for Seljord under paraplyen; «Seljord og sogene». Prosjektet vert bygd opp som eit bygdeutviklingsprosjekt med bruk av kulturbasert næringsutvikling som verkemiddel. Prosjektet legg vekt på å utvikle ein modell for utvikling av bygdesamfunn. Modellen vil kunne overførast til andre kommunar.

Prosjektet tek utgangspunkt i det arbeidet som alt er gjort og lyfter det inn i eit heilskapleg bygdeutviklingsperspektiv. Forankring hjå næringsliv og kulturaktørar i Seljord er viktig.

Prosjektet skal ivareta utviklinga av Seljord som ein god plass å bu og å drive næring. Og ein god plass å vitje. Dette skal gjerast ved at fysisk tilrettelegging vert knytt opp mot utvikling av kulturprosjekt, der ein byggjer vidare på identitetsskapande møtestader i Seljord, kulturminne og soger. Både historiske, notids- og framtidssoger om og frå Seljord skal formidlast.

Tverrfaglig samarbeid og kreative prosessar er arbeidsmetode i «Seljord og sogene». Samspelet mellom kultursatsing og fysisk tilrettelegging av identitetsskapande stader i bygda er det sentrale. Kommunen sine avdelingar innafor plan, næring og kultur har eit særskilt samarbeid gjennom prosjektet «Seljord og sogene», der planlegging av dei fysiske rammene har spesielt fokus på å skape uformelle møteplassar som rammer om opplevingar knytt til kunst og kultur.
 

 Seljord & sogene:
  Attrasjon og kunst for alle:
 Last ned Seljord og Sogene Brosjyre 2010 Last  nedProsjektbeskrivelsen
Last ned Prosjektskildringa Last  NedSkisseboka
 Last ned Into the Landscape - Rapport  
Kulturmagneten: 
Last Ned Analysa  

 


Link


Nytt:

Soger:
Sterke-Nils (f. 1722- d. 1800)
Forteljingane om Sterke-Nils knyter seg til at dette var ein kar som var ualminneleg sterk. Det gjekk gjetord om alle hans kartak og prestasjonar. Men soga teiknar også biletet av ein hjartevarm, snill og handing kar. Sterke-Nils stoga står idag på Dyrskuplassen. Her vert det kvart år framført spelstykke og små dramatiseringar som teiknar tidsbilete og hendingar frå livet til sterke-Nils.
Hølje Gonge (f.1819 - d.1889)
Hølje Gonge budde på plassen Gonge på Seljordshei. Han var lam og levde llivet sitt bunden til kubbestolen. Likevel var han kunnskapsrik og handig, heldt aviser og var den i lokalmiljøet folk kom til for å spørje nytt frå verdi omkring. Han vann pris for god treskjering på verdsutstillinga i London i 18.. Gongestogo står idag på Dyrskuplassen. Her vert soga om Hølje formidla kvart år gjennom forteljingar om livet hans og huset vert nytta til utstillingar av handverktradisjonar
Sjøormhistoriar:
Ormen hadde to buktningar ivi vatnet
I juli 1989 synte ormen seg tydeleg og greit for Grethe Skogheim og Synnøve Dyrud saman med borna Andres, Marthe og Espen. Ormen hadde to buktningar ivi vatnet. Seinar gjekk det krusningar i vatnet då han dukka. Dei såg han i om lag eit halvt minutt. Han var brun og beige, og på ryggen var det eit mønster, men det fekk dei ikkje heilt med seg.
Frå Almankåsbakken
Arne Øygarden, Seljord, fortel at han alltid hadde hatt litt moro med folk som sa dei hadde sett sjøormen, men sist i juli 1976 har eg fått eit anna syn på det, seier han. Han kom køyrande i bil på vestsida av Seljordsvatnet, eller Mosasida, som er det vanlege namnet for folk som er kjent i bygda. Han hadde nærpå kome ned Almankåsbakken og hadde fint utsyn over vatnet då han vart vare ei veldig plasking omlag 20 meter utfor stranda. Han stopp bilen og såg då svarte buktningar i ei lengd av omlag 15 meter, seier han. Det var tydeleg eit slags ormeliknande dyr, svart mot ryggene og ljosare mot undersida, det såg ut for at huda var glinsande, men det kom kanskje av vatnet. Det gjekk kring to minuttar så skaut ormen, eller kva det nå var, i stor fart på skrå ut mot Sinnesodden. Der låg ein stor flokk med ender på vatnet, men då ormen nærma seg så bølgjande fossa kring han, letta heile andeflokken og flaug over mot Bjørgeøyane. -Det var ei merkeleg oppleving, seier Arne Øygarden.

INTERAKTIVT KART

Nor-Rec 2009